Norge må støtte FN-traktaten mot atomvåpen

Den 7. juli 2017 ble den historiske traktaten som forbyr atomvåpen vedtatt i FN.

Samme år mottok ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) Nobels fredspris.

122 land stemte for traktaten, Norge med Erna Solberg i spissen deltok ikke en gang, men valgte sammen med ca. 40 andre land å boikotte forhandlingene.

FN-prosessen for å forby atomvåpen er faktisk et direkte resultat av det såkalte humanitære initiativet som ble etablert av Ap’s utenriksministre Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide under en konferanse i Oslo i 2013. Dette initiativet fikk de fleste statene i FN til å innse at en unngåelig kjernefysisk katastrofe rykker nærmere, og det blir ikke bedre med de siste hendelsene.

·       USA og Russland trekker seg fra nedrustningsavtalen som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter som kan bære atomvåpen (INF fra 1987).

·       Det tilspisser seg mellom India og Pakistan, begge stater med atomvåpen.

Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorda.

Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men har så langt ikke fått det samme folkerettslige forbudet.

Det finnes ingen juridiske hindringer for at Norge ikke kan undertegne forbudet mot atomvåpen. En norsk støtte til forbudet verken vil eller kan tvinge atomvåpenstatene i NATO til ensidig nedrustning.

Kjernefysisk avskrekking gir ikke sikkerhet, men skaper uakseptabel og overhengende risiko. Et forbud mot atomvåpen vil ikke bety ensidig nedrustning slik det argumenteres med.

Nedrustning må skje balansert og kontrollert. En prosess for å forby atomvåpen vil imidlertid gi et mål og en retning. Det vil iverksette og styrke Ikkespredningsavtalen, og legge press på alle atomvåpenstater. Det vil også svekke den symbolkraften som atomvåpen har, gjøre dem til et mindre legitimt og dermed mindre sannsynlig virkemiddel, og redusere faren for at enda flere land vil skaffe seg slike våpen.

Ett av hovedargumentene mot at Norge, som NATO-land, slutter seg til traktaten er prinsippet om at nedrustningen skal være balansert og gjensidig.  At NATO-land ensidig skal slutte seg til traktaten mens andre atomvåpenstater beholder sine kjernevåpen. Norge har IKKE atomvåpen, og vi slo allerede fast under Gerhardsen for 62 år siden «ingen atomvåpen på norsk jord».  

I fjor høst slo den spanske regjeringen fast at de vil undertegne traktaten.  Spania er medlem av NATO og man kan derfor ikke lenger si at det er enighet i NATO om ikke å signere atomvåpenforbudet.

Arbeiderpartiet sa på landsmøtet i 2017 at «vi skal ha en ledende rolle i det internasjonale nedrustningsarbeidet».  Vi går nå mot et nytt landsmøte.

Arbeiderpartiet må nå ta den ledende rollen og sørge for at Norge undertegner og ratifiserer FN-traktaten mot atomvåpen.